Fagbrev barne og ungdomsarbeider en trygg vei til et viktig yrke

Å ta fagbrev barne og ungdomsarbeider gir formell kompetanse til å jobbe med barn og unge i barnehage, skole, SFO/AKS, fritidsklubb og andre oppvekstmiljøer. Utdanningen kombinerer teori og praksis, og gir kunnskap om barns utvikling, lek, læring, omsorg og samarbeid i hverdagen. For mange voksne er dette en mulighet til å bygge videre på erfaring de allerede har, og få papirene som viser hva de faktisk kan.

En barne- og ungdomsarbeider deltar i barn og unges hverdag, støtter selvfølelse og mestring, hjelper til i overganger og utfordringer, og bidrar til at miljøet oppleves trygt og inkluderende. Fagbrevet viser at arbeidstakeren har både faglig forståelse og yrkesetisk bevissthet, og gjør det enklere å få faste stillinger og utvikle seg videre i yrkeslivet.

Hva gjør en barne- og ungdomsarbeider i praksis?

En barne- og ungdomsarbeider jobber tett på barn og unge. Arbeidshverdagen er variert, og oppgavene spenner fra praktiske gjøremål til mer pedagogiske og relasjonelle oppgaver. En typisk arbeidsdag kan innebære:

– å ta imot barn og foreldre om morgenen
– å delta i lek, læringsaktiviteter og samlingsstunder
– å støtte barn som strever i sosialt samspill
– å tilrettelegge for inkludering, trygghet og forutsigbarhet
– å samarbeide med pedagoger, lærere og foreldre

Kjernen i yrket er å bidra til lek, læring og omsorg på en måte som fremmer trivsel og utvikling. Mange barn og unge trenger voksne som ser dem, lytter, tåler følelsene deres og hjelper dem å finne gode løsninger i krevende situasjoner. Her har barne- og ungdomsarbeideren en nøkkelrolle.

Yrket krever derfor både faglig kunnskap og personlig egnethet. Man må kunne kommunisere godt, sette grenser på en trygg måte og samtidig være fleksibel og løsningsorientert. Med fagbrev blir denne kompetansen systematisert og dokumentert.

Veier til fagbrev som voksen

Mange voksne har jobbet i barnehage, skole eller SFO i flere år uten formell utdanning. For dem kan fagbrev være et naturlig steg videre. Det finnes hovedsakelig to veier til fagbrev som barne- og ungdomsarbeider:

1. praksiskandidatordningen
2. skolemodellen med eksamen i programfag og påfølgende lærling- eller praksisperiode

Praksiskandidatordningen passer for deg som allerede har minst fem års relevant praksis. Da kan du melde deg opp til teoretisk eksamen som privatist, og deretter gå opp til den praktiske fagprøven når praksisen er godkjent av fylkeskommunen. Mange velger et strukturert teorikurs for å være best mulig forberedt til eksamen, særlig når de har vært lenge ute av skole.

For skolemodellen gjelder som regel at man har fullført fellesfagene i videregående fra før. Da kan man ta eksamen i programfagene for helse- og oppvekstfag vg1 og barne- og ungdomsarbeiderfag vg2 som privatist. Etterpå kan man søke lærlingplass i to år og avslutte med fagprøve.

Uansett vei er den teoretiske delen viktig. Den dekker blant annet:

– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv, etikk og regelverk
– pedagogisk arbeid og barns utvikling

Et godt teorikurs gir struktur, forklarer begreper på en enkel måte og knytter fagstoff til situasjoner du kjenner igjen fra praksis. Det gjør det mye lettere å lykkes på eksamen.

Fleksibel utdanning for voksne i jobb

For mange voksne er tidskabalen den største utfordringen. Jobb, familie, økonomi og andre forpliktelser gjør det vanskelig å følge tradisjonell skoleundervisning på dagtid. Derfor har fleksible løsninger med digitalt klasserom blitt stadig mer etterspurt.

I et slikt opplegg får deltakerne vanligvis:

– undervisning i sanntid på kveldstid
– opptak av forelesninger og nettressurser som kan brukes når det passer
– en pedagogisk plattform med oppgaver, fagstoff og repetisjon
– eksamensrettet veiledning og tips til lesing og struktur

Opplæringen legges gjerne opp over to semester, der første del dekker helse- og oppvekstfag vg1, og andre del dekker barne- og ungdomsarbeiderfag vg2. På denne måten får deltakerne en helhetlig gjennomgang av alle relevante kompetansemål. De kan kombinere læring med fulltidsjobb, og likevel ha jevn progresjon.

For mange oppleves dette som en mer overkommelig vei til fagbrev. Man slipper lange reiser, kan delta hjemmefra og får mer kontroll over egen hverdag. Særlig for praksiskandidater, som allerede har mye arbeidserfaring, gir et slikt opplegg mulighet til å sette ord og teori på det de gjør i jobben.

I tillegg er mange slike kurs godkjent for lån og stipend i Lånekassen. En del fagforeninger har også stipendordninger for medlemmer som tar formell utdanning. For voksne som vil satse på fagbrev, kan dette gjøre økonomien mer håndterbar.

Mot slutten av opplæringen er fokuset gjerne rettet inn mot selve eksamen. Deltakerne jobber med tidligere eksamensoppgaver, får trening i å tolke oppgavetekster og lærer hvordan de kan strukturere svarene sine. Det bidrar til trygghet, som ofte er avgjørende når man skal inn i en eksamenssituasjon etter mange år uten skole.

For voksne som ønsker en strukturert, fleksibel og faglig solid vei frem mot fagbrev, kan det være hensiktsmessig å vurdere tilbud fra aktører som Kompetansesenter og bedriftshjelp as.